Jeg lever enda

Jeg har egentlig ikke lyst til å oppdatere denne bloggen her, men siden enkelte ber om det, så skal jeg gjøre det likevel... 

Dilemmaet med å logge inn på denne bloggen her, er at jeg må være i et helt ELENDIG humør for å ikke ta skade av det. Jeg skjønner virkelig ikke hvorfor så mange av dere skal komme med så jævlig idiotiske og nedsettende kommentarer til meg! Ordene dere sier sårer meg ikke på noen måte, don't get me wrong... men hvis ikke jeg allerede er i helt elendig humør, så kan du være sikker på at det jeg har av humør blir drept med en gang jeg leser kommentarene her. Derfor velger jeg å logge inn bare når jeg allerede er i elendig humør. For jeg blir i skikkelig dårlig humør av å se at enkelte vil spre driten sin på meg på grunnlag av noe de ikke engang har peiling på. Personlig så hever jeg meg over det og vet jeg er mye mye bedre enn hva mange av dere er i stand til å oppfatte, men menneskers uvitenhet og destruktivitet irriterer meg likevel grenseløst!


Husk at jeg ikke deler alt av meg her inne. Det er mye dere ikke vet om meg og mitt. Det er helt idiotisk å danne et bilde av meg som en person utifra denne bloggen. HELT idiotisk! Dere ser alle de dumme tingene jeg gjør og kaller meg en idiot... dere vet ikke engang hvorfor jeg gjør det jeg gjør. Og jeg vet jeg gjør mye dumt, men jeg ser det selv og jeg har mine grunner! Det er dere som er idiotene her som stigmatiserer såpass som dere gjør. Jeg blir så oppgitt av dere at jeg ikke ønsker å dele noe mer med dere.


Men.. det er også mange koselig mennesker som følger denne bloggen her som ikke jeg vil ditche bare på grunn av dere som ikke vet bedre... jeg skal ikke la dere styre skuta her, så fra og med nå så sletter jeg driten deres og er du anonym så kan du ikke kommentere her.


En annen ting er at fokuset på bloggen her skal ikke lenger rette seg mot rus da det ikke er en så stor del av livet mitt lenger og fordi alle som ikke har vært der selv har så lite peiling at de egentlig ikke burde åpne kjeften om det engang. Jeg er helt sjokkert over hvor lite folk vet om rus, så å dele sånt med Ola Nordmann gidder jeg virkelig ikke lenger. 99% av dere har null peiling, noe som er greit så lenge dere ikke begynner å prate om det. Da er det ikke greit lenger, da er det i aller høyeste grad provoserende. Hold dere til det dere kan!


Ellers, så har jeg ikke så mye å si. Livet mitt er for tiden ikke-eksisterende. Jeg henger ikke med noen, er lite ute, bryr meg ikke om hvordan jeg ser ut, gidder ikke ta noen bilder, gidder ikke skrive, har ikke lyst til noe som helst egentlig... men jeg er mye bedre psykisk! Og jeg ruser meg også mye mindre, om det er av betydning. Jeg fikk noen medisiner av legen (Seroquel) etter en halvpsykotisk episode som følge av en helvetes hangover fra mengder med alkohol, et halvt gram speed og et halvt gram kola... men det gikk over av seg selv og jeg trenger ikke de medisinene. Kroppen fikser i de fleste tilfeller seg selv, og det virker det som om hjernen gjør også, faktisk :)


Jeg tar en pause fra livet nå. Blir sliten av absolutt ingenting. Døgnrytmen min er helt på trynet også. Stod opp klokka elleve igår kveld. Er ikke veldig sosial heller, men når er jeg egentlig det? Aldri ca... har ingen venner jeg henger med, men trenger ikke det heller. Hvem er vel venner? Er ikke noe særlig ute på byen lenger heller bortsett fra to byturer i forrige uke. Er bare ekle, innpåslitne mannfolk der i tillegg til ekle kvinnfolk som danser mere horete enn det jeg gjør som forsøk på å stjele oppmerksomheten. De to turene jeg hadde sist uke var veldig korte som følge av førstnevnte. Dessuten trenger jeg ikke gå ut for å oppleve ting. Er nok drama på huset her. Dere skulle sett igår f.eks. Hvis dere synes at jeg gjør dumme ting, så skal dere høre her. Det er en sigøyner på huset her som nettopp fikk litt under 200 000 kr i erstatning på grunn av hvordan eksen hennes hadde behandlet henne. Her er hvorfor jeg synes måten hun behandlet pengene på er idiotisk;

1. Hun hadde alle pengene CASH i veska si. 


2. Hun sløste dem i en enorm fart; litt under halvparten gikk på et par dager. Hun kjøpte kåpe til 15 000 f.eks, og masse andre dyre klær og tok taxi for hver meter hun bevegde seg utenfor døra omtrent. Helt vanvittig mye sløsing generelt.


3. Hun viste dem rundt til alle og skrøt av hvor mye penger hun hadde.


4. Hun sov med døra åpen til rommet sitt.



Dette måtte jo bare gå galt. En morgen våknet jeg av et helvete som sagt. Noen hadde vært inne på rommet hennes og stjålet resten av dem. 110 000 kr. Cash. Har aldri sett noen klikke så heftig før. Det ble virkelig drama her den dagen. Så det skjer alltid et eller annet her jeg bor. Har nok med det.

Anyhow... Jeg har ett bilde jeg kan legge ut, da. Resten passer seg ikke, egentlig.
Tok et bilde av solnedgangen på festningen for rundt en måned siden og redigerte fargene på det. Synes det ble ganske stilig! Hva syns du?

Du VET du er høy hvis du blir påkjørt av en UFO!

Noen ganger så har jeg perioder hvor jeg er heeeelt borte... når jeg tenker tilbake på disse periodene, så er det et par få flash, og resten borte. Jeg har et sånt flash med en fyr for ikke så altfor lenge siden. Jeg sitter i trappa med han, og han kysser meg, det er alt jeg husker. Men mer vet jeg ikke. Jeg har tenkt litt på det, og bestemte meg for å sjekke ut samtaleloggen vår på facebook for å finne spor. JEG DÆVVA, HAHA!!!!

Hva skulle man gjort uten facebook? Nå skjønner jeg at jeg har vært fjern, ihvertfall xD

Lo godt da jeg så dette xD

Når du ikke vil tenke...

Jeg skal ikke late som om jeg ikke er deprimert. Ser du etter en positiv og sprudlende person med magasinet fullt av entusiasme, livsgnist og humør, så har du kommet feil. 

Det har vært en ganske normal dag for meg, bortsett fra at jeg har vært nykter. Våkna tre ganger. Den første gangen drømte jeg noe dritt om en gutt jeg har mye følelser for og ville bare sove videre og håpe på at neste gang jeg våknet, så våknet jeg i et annet humør etter å ha drømt andre drømmer. Det samme skjedde neste gang, og gangen etter det ga jeg opp. Så lå jeg to timer i senga (så faktisk på klokka, for jeg begynte å bli lei og mindre og mindre sane) før jeg gadd å "starte dagen". Har egentlig ikke en dritt å gjøre, så er ikke veldig motivert til akkurat dette. Stakk på butikken og kjøpte litt å drikke på siden det tross alt er lørdag og folk flest skal sikkert kose seg i hyggelig selskap. FAEN at ingenting dreper alt jeg føler... Jeg skulle ønske jeg på en eller annen måte kunne slutte å føle ting. Og tenke. Nå har jeg drukket opp all alkoholen, men har fortsatt weeden igjen. Jeg røyker egentlig ikke, men jeg har ingenting annet og fikk det gratis av en grei fyr...

Men vet du hva, nå skal en fyr som tror han eier hele verden (han leser sånne "hvordan kontrollere sin egen og andres hjerne-bøker" og tror at han lurer andre enn seg selv med det, faen så teit) ha tilbake PC-en her som han har hatt i hele dag for å se film... hva faen skal jeg gjøre? Får bare fortsette der jeg slapp i stad med ukebladet. Og nå må ikke dere tro jeg er en sånn en som leser masse blader, for det er jeg ikke (leser alt på nett), men fant ett for litt siden jeg ikke tok meg tiden til å lese, så jeg leser det i dag. Egentlig så liker jeg å lese blader fordi de aldri appellerer til meg og mitt. Og i hvert fall ikke de typiske kvinne-magasinene. Gotta love it. Prøver å ikke tenke, for tanker bare fyker gjennom huet mitt i dag. Verre enn ellers. Synes det var synd de publiserte en artikkel om en som hadde mistet kjæresten sin i en kreftsak. Det er ett år siden det skjedde og hun har han fortsatt som kjæreste på facebook... det var så trist og søtt samtidig at jeg begynte å grine. Har så lyst på kjæreste selv, men jeg håper aldri han dør. Han kommer snart, ikke sant? Men ikke faen om han skal dø, det er regel nummer 1.

Hva gjør DU når du ikke vil tenke?

Men sånt her gjør bare dagen min asså... med meldinger som denne (denne fikk jeg på tumblr) så BURDE DET VÆRE større sjanser for å møte noen, right? Ååååhh!!

Fredag den 13.... ble grisebanka og knivstukket.

Jeg trodde ikke på det der med fredag den 13. før, men i natt måtte jeg nesten revurdere hva jeg trodde om det litt etter at jeg først ble grisejula og deretter knivstukket.

Rakk ikke ta noen særlige bilder før ambulanse og purk kom (hadde allerede kommet meg opp og inn på rommet og skulle til å sette meg en smell for å roe nervene litt, men neeeeida).

Så det har vært purk og legevakt hele natta. 

Hvis noen lurer på noe, så er det bare å spørre.Vet nemlig ikke hva jeg skal si engang. 

Er fortsatt i sjokk ettersom jeg trodde personen som gjorde dette var en god venn av meg. Det er helt vanvittig hvor iskalde enkelte mennesker er, er fortsatt i sjokk over det... Det er noe spesielt over å se en som står deg relativt nær og "er på din side" switche totalt om og først skade deg uten å stoppe, for så å ha hatt tid til å snu og tenke at det de gjør er feil, men heller velger å gå hele veien og drepe deg i stedet. Venner, altså. Har bare bilde av det ene stikket foreløpig, men det var tre stk som jeg forstod legene, hvor to av dem er "to-i-en" - altså, de går gjennom muskelen. Hadde jeg ikke snudd armen mot henne, så hadde den gått rett inn i brystet mitt i stedet, som hun siktet på. Hun stoppa ikke å stikke heller, så jeg skjønner ikke at ikke det er flere stikk. Hun sto og stakk til som om vi skulle vært i en fuckings horror-film eller noe, så er egentlig ikke skadd i forhold til innsatsen hennes. Klarte nesten ikke tro mine egne sanser... men jeg kjente jo stikkene og at jakka mi ble vanvittig fort gjennomvåt der hun stakk.

Jeg har en spesiell greie med å ha mye uflaks, men også mye flaks i uflaksen. Der har du min flaks.

Men i dag har jeg skaffa meg kniv sjæl, til neste gang. Siden hun ikke ble ferdig denne gangen, så lovte hun at hun skulle fullføre det neste gang hun ser meg. Og etter å ha sett den siden av henne og at hun faktisk sto og ventet på meg for å stikke meg ned, så tviler jeg ikke på det heller. Derfor er det greit å være forberedt. 

Noen som har noen tips til hvordan man kan slipe kniver hjemme? Han i butikken slipte den for meg der, men jeg vil kunne gjøre den maks skarp selv også.

Reality & drugs

HAHA!!! I LOOOVE IT! BESTE BILDET! :-)

Rotten In Pieces

Sååå jeg har bodd med en jææævla stygg fyr på huset her nå en stund. Mislikte han fra første gang han åpna kjeften. Senere prøvde jeg å like ham, men fant ut at jeg bare klarte det sånn halvveis når jeg enten var drita full eller grisefjern. Til slutt klarte jeg det bare ikke lenger, nok ble nok. Altså... tenk deg alle trekkene ved mennesker du virkelig HATER - egenskaper hos mennesker som gjør at den éne egenskapen ene og alene er grunn til at du aldri kunne tenkt deg å omgås med de. Tenk over alle disse egenskapene, og sett dem sammen til ett menneske. Tenk deg at dette mennesket er det verste RASSHØLET du kan forestille deg oppå det hele? Hadde du DA klart å i det hele tatt BEGYNNE å beskrive hvor sterkt du hatet vedkommende, da? For det klarer nemlig ikke jeg!!!!


Jeg kunne skrevet et eget innlegg om hvor søppel han er, hadde jeg giddet, men jeg holder meg til det som skjedde nå nettopp. Han flytta ut herfra i dag fordi han skal i jailern imårra (hvor jeg håper noen voldtar han med et fuckings balltre eller no - i det minste fucker ham skikkelig opp!!!!). Og jeg og ei jeg er blitt litt venninne med her på huset ble jævlige glade for dette, og uttrykte også dette tydelig (jeg mer enn henne, så å si..)


Anyhow... det hele endte med at han kom rasende mot meg, tok tak med begge hender rundt strupen min, pressa meg inn i veggen og kvelte meg mens han slang masse dritt til meg. Vi så hverandre inn i øynene og jeg gadd ikke gi han en eneste mine, for jeg vet at det er akkurat dét han vil ha. Dét og frykt. Så det er de to tingene jeg sist kommer til å gi ham. Han vil at alle skal frykte ham! Men jeg gjør ikke det, og jeg viser det også, noe som gjør ham såååå forbanna at han mister helt kontroll.
Mens han kvelte meg og jeg ikke kunne puste eller prate for den saks skyld, så spurte han liksom "hvorfor er du så frekk, a?" og jeg bare fortsatte å se ham inn i de stygge øya hans, men når personalet kom og dro han bort fra meg, så svarte jeg "fordi du er en drittsekk og jeg kommer aldri til å frykte deg". DA klikka det mentalt for ham, akkurat som jeg visste det ville. Jeg så alt komme før det kom fordi jeg ser tvers gjennom han. De prøvde å roe situasjonen, men jeg kjente energien hans. Jeg kjente at han ikke var ferdig med meg. Det var derfor jeg gikk mot kjøkkenet. Personalet klarte ikke å holde han lenger, og han kom for å banke meg og jeg var på vei mot knivene da de fikk tak i ham igjen. Jeg sverger, dette kunne endt med DRAP!!!!


Dere aner ikke hvor mye jeg hater han... jeg håper han får griiiiisejuling i jailern, for han fortjener INGENTING annet. Det eneste han gjør er å digge seg selv, true andre og prøve å eie verden.

Så for å få ut i hvert fall en bittebittebitteliten prosent av frustrasjonen min, så skrev jeg  navnet hans under en stygg, ødelagt, skitten, ubrukelig sko som egentlig er søppel. Grunnen til det er fordi at han og skoen har alle disse tingene til felles. Og fordi da kan jeg tråkke på ham når enn jeg vil! Rundt i all dritten på Grønland, f.eks. SØØØØØØØØØPPPPEEEEEELLLLLLL!!!!!!!!!!!!!!

Rotten In Pieces.

MURDER!!!!!!!!!

OKEI, la meg si én ting først.... Livet mitt suger verre enn en nigeriansk hore! Jeg er ALLTID på randen til å KLIKKE MENTALT hver JÆVLA dag jeg våkner og så å si ALLE menneskene jeg omgås med hver jævla dag, går meg så på nervene at jeg har lyst til å kidnappe Breivik på en eller annen måte og sette ham i gang med noen seriøse saker!!!!


Åhh, det var godt å få ut 0,1% av sinnet mitt! :-) Det koker nemlig over her, og det kommer til å gå en eller annen stakkar riktig så ille om ikke dette stopper. 


Så, til det jeg skulle si.... jeg og vi og denne bloggen og what not ble vel egentlig enige om at jeg skulle begynne å videoblogge. Så jeg begynte med det. To videoer på rad, faktisk. Men begge to ble rapportert og Youtube har nå stengt brukerkontoen min!

Jævlig kult! Så det var to videoblogger ingen av dere fikk se.
En annen ting som også gjør meg vanvittig forbanna, er at en eller annen FITTE jeg gjerne skulle grisa, driver og endrer passordet til bloggkontoen min her! Det har skjedd meg to ganger på veldig kort tid, nå! Jeg er DRITTLEI! Asså, hva FAEN er pointet??? Hvis jeg finner ut hvem som kødder med meg, så kommer jeg til å fucke opp vedkommende!!! 
Din jææææævla stygge horeunge!!!!

Det som er litt synd, er at all aggresjonen min nå begynner å gå utover uskyldige mennesker som ikke egentlig har gjort noe... men når det er sagt, så vet jeg ikke om én person som ikke irriterer meg mer enn det som er trygt.... noe kommer til å skje snart og jeg har IKKE lyst til å tilbringe livet mitt i jailern!!!

Drøm eller virkelighet? Frykt eller kjærlighet? ELLER BARE PROBLEM SOLVED?!?

Hvorfor må du gjøre dette mot meg?


Jeg fortalte deg hvor mye jeg fryktet kjærlighet. At det er ingenting i verden jeg frykter mer enn akkurat dét.
Jeg fortalte deg at kjærlighet ikke er helt der mitt ess ligger, og at jeg heller bare vil la det ligge og heller prøve å fokusere på andre ting som mest sannsynlig vil gå mindre galt - selv om ingenting virker mer tiltrekkende og riktig enn kjærlighet og alt går galt uansett.


Jeg fortalte deg at det aldri hadde funka med meg og dette fenomenet, og at jeg rett og slett har for mange issues med både meg selv og andre mennesker for å få det hele til å funke. Ett brudd med min kjære og en kjærlighetssorg for meg er verdens undergang. Min verdens undergang, selvfølgelig. Aldri person nummer to sin. I hvert fall aldri noe i nærheten av samme grad.... da hadde vi vel aldri gått hver vår vei in the first place, right....


Kjærlighet får meg til å føle en rekke følelser, pluss alle motsetningene til disse følelsene - på en og samme tid!  Når jeg har min kjære tett inntil meg og det føles ut som om ingenting i verden kan skille oss, så venter sjelene våre i realiteten bare på tiden og "skjebnen" om du vil, som brutalt skal skille oss fra hverandre som en del av planen før vi i det hele tatt fant veien sammen. Og vips, så går jeg fra å føle kjærlighet, varme, trygghet og tilhørighet, til en ensom, lidende, forlatt ulv ulende mot en måne lenger enn jeg noensinne vil kunne rekke til og få.

Ett blir ikke lenger ett, men i bestefall to - men altfor ofte mange tusen biter... som dette hjertet:

Nei, huff, jeg bare sitter her midt på natta og er rimelig frustrert. En fyr jeg så vidt falt for sist gang han var innom her, kom tilbake idag. Han bare sto der. Han er tilbake. Og han vil ha meg. Som kjæreste. Jeg føler meg så hjelpeløs... jeg mener, jeg vil ha han óg!!! Virkelig! Jeg bare føler at det er oss to, om dere skjønner? Vi to har PERFEKT kjemi sammen. Han tiltrekker meg som et sort hull tiltrekker objekter i rommet. Vanligvis vil jeg helst få slippe å være innenfor en mils avstand når det kommer til andre mennesker, men med han.... så vil jeg bare dø i armene hans og ligge i dem for alltid til han selv dør. 

Han har jo vist meg at han ikke liker meg noe mindre enn jeg liker ham, heller... og det er jo ikke hver dag DET skjer. Vanligvis så faller jeg for noen som aldri vil ha meg - som sist gang f.eks, med Daniel - og de som faller for meg vil jeg absolutt ikke ha. Men dette er annerledes! Vi begge to liker hverandre utrolig godt.

Hva tror dere jeg føler? Tror dere jeg føler meg glad? Lykkelig? Heldig? Som om jeg har vunnet i Lotto?

Nei, jeg er faktisk utrolig trist. Sitter og hører på deppesanger og depper mens jeg rabler ned på tastaturet her. Jeg vil ikke falle for noen. Jeg vil ikke falle for noen fordi jeg ikke vil miste noen. Jeg er ikke noe flink til å være sterk i hjertet mitt. Hele verdenen min ligger i hjertet mitt. Man kan ikke ødelegge det, selv om det allerede er ødelagt - noe som har fått fatale følger som rusmisbruk, en rekke psykiske problemer, et fucked up liv, osv osv... Jeg kan bare ikke la noen gjøre hjertet mitt noe igjen. Det går bare ikke. Jeg leker med livet mitt hver dag med viten, vilje og hensikt på grunn av skaden jeg har tatt fra tidligere hendelser i livet. 


JEG ORKER IKKE MERE SMERTE!!!! Jeg bare orker det ikke, jeg nekter!

Greia med dette er, at ingenting varer evig. Og jeg vil ikke begi meg ut på dette med mindre det varer evig. Jeg fikk en advarsel om han også, faktisk... jeg fikk ikke forklart helt HVA det var, men det skulle jeg gjerne visst. Men folk prater så mye dritt at man kan jo ikke ta et ord seriøst heller, på en annen side. Jeg vet ikke hvordan han greier det, men han greier å få meg til å falle for ham.... Og som jeg sa til han også... det her er jo det eneste jeg ønsker meg og det jeg lever for... og da svarte han bare at "ja, nå har du det".

Jeg bare har et par issues med akkurat det her. For det første: hva om hensiktene hans ikke er helt det de burde være? Jeg er livredd. LIVREDD. Send heller ti mordere etter meg med økser, sverd, kniver, gunnere, hva som helst og se meg tape den kampen... men ikke sett meg oppi dette her! :'-(

Og la oss si at hensiktene hans ER rene da, så vil skjebnen en gang skille oss uansett. Og den er ikke jeg med på. Det er flere ganger jeg har trodd jeg kan overmanne skjebnen fordi realiteten er for hard for meg. Men når man innser at det rett og slett ikke er sånn det funker i det hele tatt, så blir jo alt bare enda verre og hva faen gjør man da? 

Positivt eller negativt; om jeg overlever så klarer jeg ikke å gjøre livet mitt særlig mye verre. 
Men veien fra livet til selvmord er en smertefull vei å gå. Jeg vil ikke gå den. Jeg vil bestemme selv. Men det jeg føler for han får meg til å føle at jeg ikke kan bestemme selv.

Føler meg dessuten ikke bra nok for han... men det er så merkelig, for som idag som jeg har daffa rundt i joggebukser, stor genser, bustete hår og null sminke, så liker han meg like godt...? Jeg blir redd for at det hele er et stort skuespill....

Så... ekte kjærlighet er det eneste jeg vil ha i livet. 

Det er det jeg har ønsket meg hele fuckings livet. 

Det er det jeg har levd for hittil. 

Det er det som får meg til å holde ut i tunge stunder... 

Og holde ut i det hele tatt. Nå for tiden? Håp og heroin.

Men hvis det først er her, skal jeg ikke klare å ta det imot? Hvordan kan jeg vite at det er der for å bli? 

Er jeg for ødelagt til å ta en sjanse? 

...jeg trodde faktisk ikke på kjærlighet lenger engang.... 




Edit: Han har barn...
Nå slipper jeg å føle at jeg ikke er bra nok for han, for han er ikke bra nok for meg heller nå, yay! 
Problem fucking solved!

En fjern hverdag, it seems.

Yes folkens - da har jeg kamera! Riktignok ikke et perfekt et, ikke noe sånt som et speilrefleks eller noe, men jaggu tar det bilder. ;-)

Så, skal vi se, hva er det å si da, mon tro? Jeg kan jo ramse opp det jeg husker fra de siste dagene. Noe som er svært lite! Jeg har nemlig vært hos moren min i en ukes tid mens det var jul og nyttår og vært så flink og vært rusfri og alt det der... sååå dro jeg tilbake til Oslo for noen dager siden. Det startet med piller, det husker jeg at jeg kjøpte. Så var det en dag jeg våknet og så at det sto en milkshake ved siden av senga mi. Merksnodig. Jeg kjøpte nemlig ikke milkshake selv om jeg synes det smaker så utrooooolig godt! Så da startet mysteriet; hva i helvete skjedde dagen før??? 




Jeg måtte virkelig sette meg i tankeboksen og jeg sitter her enda. Er faktisk ikke helt sikker på hvor lenge jeg har sittet her, men jeg har da kommet fram til et par ting til, i det minste. Jeg husker litt mer. Jeg husker Skippergata. Og jeg husker tre narkiser (liker ikke ordet..). En dude var så snill og ga meg dop, det eneste vi måtte gjøre var å vente på han som hadde det. Vi venta ved sprøyterommet og etter å ha vurdert å bare gå hjem flere ganger, så kom han endelig. Han halvveis skyldte han jeg var med en del kroner, så vi regna med å få et halvgram uten kostnader, tross alt... men det var visst ikke planene til denne knarkeren, så han tok like greit fram saksa og begynte å angripe han jeg var med. Han stakk ikke så hardt. Mere som når bikkjer glefser fremfor å bite. En sånn type var han. Aggressiv glefsing, men feig biting.
Så vi kom unna med det halvgramet og det var fy faen så godt! Enda jeg hadde en del ekstra vann i løsninga, så var den mørkemørkebrun med sort og gulskjær i! Ble grisestein bare etter å ha trøkt inn en tredjedel. Heavy shit, altså. Etter hele ble han jeg var med redd for at jeg skulle få overdose og sånn. Var jo heeeelt skutt. Den funka, for å si det mildt.


Resten husker jeg ikke før vi kommer til i dag.  I dag fikk jeg beskjed av personalet her om å rydde det helt forjææææævlige rommet mitt. Det er jo omtrent mission impossible! Den eneste måten jeg kan rydde et sånt helvete på, er å være skikkelig speeda først. Så jeg stakk ut og kjøpte meg to gram med speed og stakk hjem igjen for å rydde og årne. Nedturen var bare det at DET VAR NESTEN BARE BØFF ALT SAMMEN!

Gahh, jeg ble så sur. Først tenkte jeg på å stikke ut igjen og finne fyren som solgte meg det og ta noen alvorsord med ham. Men så fant jeg noen desperate freakere på leiting etter speed lenge før jeg fant ham, så jeg solgte unna alt sammen til nøyaktig samma pris jeg kjøpte det for. Dvs, 300 for den ene posen og en kvarting dop i bytte med den andre. Perfekt! Så da var alt i orden. Men så ble jeg så grisestein atter en gang.... det var også nemlig GOD DOP!!! Og resten husker jeg ikke. Men rommet er i hvert fall enda ikke ryddet.... haff!

Det var hverdagen min dere ville høre om, eller? 
Noe annet også kanskje? 
Bare å si ifra!

Følg meg på verden mest awesome nettested...

Registrer deg på Tumblr.com, klikk deg inn på denne linken til min profil, sjekk den ut og follow den! Nei, det var ikke et spørsmål... det er så mange fete bilder jeg poster der ute at selv den perfekte definjonen på en "no-lifer" aldri skulle trengt å være i den situasjonen  igjen.

Og deeet hørte ikke .. faen nå glemte jeg det. Dumme rivo!

Men bare gjør det: I command you! ;)