Er for tiden singel og har svært få venner. Jeg tror at folk enten er drittsekker, eller så oppfører de seg sånn fordi de er redde for å bli tråkket på selv og tråkker derfor på andre i stedet. Hva vet vel jeg. Og hvis jeg skulle møte en hyggelig person, så blir jeg vettskremt og løper min vei i frykt for falskhet og at personen er en psykopat in disguise. Det må bare sies med en gang; jeg liker ærlige mennesker. Ærlighet over alt! Andre egenskaper jeg setter pris på hos andre er et godt hjerte - et godt hjerte er mer verdifullt enn alt annet jeg kan komme på akkurat her og nå. Lojalitet, forståelse og omtanke setter jeg også stor pris på.
Egenskaper hos andre jeg derimot ikke setter fullt så pris på, er; uærlighet, illojalitet, egoisme, egosentriske mennesker, de som ser ned på andre, maktmisbruk, mennesker uten eller med stor mangel på empati, ignoranse, dumskap og er du en kombinasjon av alle disse, så er det lurest å holde munnen lukket i nærheten av meg.
Mine egne egenskaper? Selv er jeg utrolig følsom, lett nærtagende, en smule aggressiv, kan gi inntrykk av å være litt dominant, kontrollfreak og et nervevrak med sterke meninger. En ustabil person kan jeg vel også fort oppfattes som, og er det jeg som starter en samtale tross at jeg er ganske så sjenert, så er det mest sannsynlig alt annet enn et normalt emne det er snakk om.
Er veldig opptatt av liv & død og andre eksistensielle spørsmål. Vitenskap og psykologi finner jeg også svært interessant. Det er ikke enkelt å bli klok på alle og enhver, eller seg selv i mange tilfeller (især mitt eget), men det kan være veldig interessant å i det minste prøve.
Jeg ingen jobb eller fullført noen skolegang, men jeg vil si at å jobbe med psyken min er en hard nok jobb som det er, og livets skole lærer deg mer enn noen som helst annen skole drevet av staten. Så jeg "scorer" likevel. Det er også fulltids uten rom for pauser eller ferier, men nok av lekser og arbeid.
Jeg skal ikke skrive for mye her nå, da kunne jeg heller bare satt meg ned og begynt å skrive bok isteden - og selv om jeg har blitt spurt av flere om jeg nettopp kan gjøre dette, så er ikke det aktuelt. Ikke enda, iallefall. Inntil videre får dere følge meg her på bloggen selv om den har en tendens til å dø ut sammen med innsiden av meg.
Velkommen til livet mitt.
