Jeg er perfekt akkurat som jeg er

Har dere sett disse kjolene blant kjendisene i det siste med et sånt type "mønster" som dette her for å gi illusjonen av former som ikke engang er der? Dere ser hvordan for eksempel denne kjolen gir illusjonen av ti ganger mere former enn det hun egentlig har? Vel...



Jeg skal ikke sitte her og si at Kim Kardashian av alle mulige mennesker her på jorda ikke har former, don't get me wrong! Poenget er bare fokuset. Jeg husker det var en tid hvor alle var helt på trynet etter å være tynnest mulig. Moten for kroppsformen ser ut til å komme og gå som årstider. Én periode er det mest ettertraktet å være syltynn, så alle som er syltynne og vet det føler at de har grunn til å være stolt over kroppen sin. Og resten piner seg gjennom det utroligste for å komme litt nærmere å bli nettopp dette. Dere husker vel det?



Men så ble former det som gjaldt og fortsatt gjelder til den dag i dag. Og nå er alt snudd - alle som er tynne og ville vært stolte samt også tidligere blitt misunnet av tykkere jenter for dette bare for noen år tilbake, gjør nå alt mulig for å få litt mere former. Du ser jo det i klesforretninger også - bukser som skal gi større rumpe, BH-er som skal gjøre puppene dine to ganger større enn de egentlig er, and the list goes on... Og de som allerede har former har endelig greid å slutte fred med sin egen kropp og sine former.


Hele poenget med denne bloggposten er vel egentlig hvor idiotisk jeg synes det hele er! Hvorfor skal kjendiser, moteindustrien og whatnot bestemme hvordan vi skal ville se ut? Først er det det ene, og plutselig er det det motsatte som gjelder.... Ingen av oss satt inne i magen til moren vår og planla hva slags kropp vi skulle ende opp med som voksen. Kan vi ikke bare akseptere oss selv som vi er?


Jeg vet det er mange som mener de gjør nettopp dette, men tenk deg om.... har du ALDRI brukt en push-up-BH, lagt noen innlegg inn i BH-en, trent rumpa for å få den ett hakk større eller valgt ut klesplagg som får deg til å se enten tynnere eller mere formfull ut? Jeg er rimelig sikker på at de fleste av oss har det.


Jeg har et par ganger fått spørsmålet om hva jeg er mest fornøyd med med kroppen min. Svaret mitt er alltid det samme; at den funker! For hva har vi kroppen vår til? Så lenge den fungerer som den skal, så er det ingenting galt med den! Husk det.



Selv har jeg massevis av "uperfekte" sider ved utseendet mitt, men selv om absolutt alle andre på denne kloden skulle fokusert på disse, så er det mitt valg å ignorere kommentarer og denne fellesoppfatningen av skjønnhet og heller søke etter min egen eller bare droppe hele fokuset! Jeg har hatt så mange komplekser i henhold til utseendet mitt at jeg har blitt nesten sprø av det. Men penger til å fikse det kan jeg uansett bare se langt etter, så det er ikke verdt en tanke engang. Dessuten... hvis ikke jeg ser ut som meg selv 100%, så er jeg ikke meg selv 100% heller og menneskene som liker meg vil ikke like meg for den jeg er 100%. Det er den følelsen jeg sitter igjen med da. Ta puppene mine som et eksempel. Jeg har en A-cup. Minste cupen på markedet. Jeg håpet lenge at puppene mine ville vokse til det større med årene fordi jeg hadde fått det trøkt inn i hjernen at store pupper var det som var mest attraktivt. Jeg er tjue år nå og sitter fortsatt med en A-cup og må bare innse at de ikke blir større, med mindre jeg forstørrer hele kroppen min, selvfølgelig. Men vet du hva? Det er faktisk helt OK! Jeg vil ikke være en slave for skjønnhetsindustrien eller fellesoppfatningen av noe som ikke engang passer meg som person.


Til dere som fortsatt sitter fast i denne fellesoppfatningen av skjønnhet, så vil jeg bare prøve å dele følelsen med dere. Den føles noe som kan beskrives som.... FRIHET. :-)